Bloggen er flyttet! Velkommen til maritajakobsen.com :)

Det ble plutselig så mye bursdagssnakk, så jeg hadde planer om å drøye flere innlegg med samme tema bare litt. Og plutselig fløy tida.

Søndag for to uker siden (to dager etter bursdagen til Oda Emilie) feiret vi med familie. Da kom besteforeldrene på begge sider, tantene hennes, min tante og onkel, samt min kusines sønn, Niklas, på 2 år. Veldig koselig dag, med strålende solskinn!!!

Klart vi skulle ha skikkelig barnebursdag, så det ble pølser og brus, plast-tallerkner (tallerkner, for et rart ord egentlig!) og nok av kaker. Oda Emilie fikk sååå mange fine gaver, ble helt satt ut. Alt var helt perfekt, selv om vi ikke hadde ønsket oss noe spesielt. Syns det ble en kjempefin feiring, jeg :)

Kommer ett eget innlegg til kaker, og ett til gaver senere. Blir så mye bilder i hvert innlegg hvis ikke…

Pølser må til

Oda Emilie og tantene sine :)

Datanerden min ;)

Tid for gaveåpning!

Fikk såå masse fint!

Godt med pølse!

Gøy med tante og ny leke :)

Wiii, gåmus!

Venter spent på kake…

Litt skummelt med fyrverkeri på kaka, hehe ;)

Slækker i den råååsa saccosekken hun fikk ;)

Jeg har aldri, aldri, aldri vært så sliten i kroppen etter trening. Fy søren, sier jeg bare!!!

På fredag hadde jeg avtalt å møte opp til en Crossfit-introtime. I ettertid ser jeg jo at det ikke var så lurt… Der ble jeg møtt av en skikkelig koselig personlig trener, som viste meg litt grunnleggende. Så kjørte vi en liten økt til slutt. For å si det sånn, jeg kjente det allerede godt i lårene før jeg kom meg ut av senteret.

Tydeligvis er det en grunn til at de kjører introtimene på tirsdager, men jeg hadde ikke muligheten på tirsdag som var. Så derfor var de så snille at de satte opp en ekstra time til meg. Grunnen til at jeg måtte få unnagjort denne introtimen, var at jeg skulle på basic-kurs nå i helga.

I går var det ganske ille å komme seg ut av senga, men det gikk jo. Enda verre var det å skulle sette seg ned på do (forbanna knebøy!!!), så jeg grua meg litt til dette kurset. Med god grunn.. Der var vi i tre timer i går, og tre timer i dag. Smerte! De andre på kurset kunne fortelle at de brukte 4 dager på å kunne gå skikkelig etter introtimen, så jeg har tydeligvis hatt det litt verre enn dem i helga. Jeg tviler ikke på det, for å si det sånn.

Det har vært to veldig lærerike dager. Har sikkert lært mer teknikk innen trening i løpet av helga, enn jeg har gjort i hele mitt litt. Og jeg  har nok brukt flere muskler, og kjørt kroppen min hardere enn…sikkert noen gang.  Det gjør vondt på steder jeg ikke visste jeg kunne ha vondt. Jeg måtte trille sykkelen min litt på hjemveien i dag, for lårene mine sa stopp. Helt stopp, ikke sjans å trø mer. Har sikkert tatt over 500 knebøy i helga.

Oda Emilie har vært hos pappa’n sin, og da hun kom hjem i dag klarte jeg så vidt å løfte henne. Var et prosjekt å få stelt henne for kvelden, lage mat og legge henne. Hånda skalv som et aspeløv da jeg gav henne grøt, og jeg måtte strekke meg opp på tå for å finne frem maten -bare for å slippe å strekke ut armene mine skikkelig. Jeg må holde fast i skittentøyskurven når jeg skal sette med ned på do, og jeg lager rare lyder når jeg skal opp av sofaen. Det gjør egentlig vondt bare å tenke på å komme seg ut av sofaen. Hele kroppen er så støl at jeg har virkelig ikke ord. Fatter og begriper ikke at jeg har holdt ut disse seks timene på kurs i helga, det er et under! Før jeg gikk i dag hadde jeg ikke sjans til å komme ned i knebøyposisjon, men det er jammen rart hva man klarer å presse kroppen til når man får varma opp litt.

Det sier kanskje litt om at jeg må komme meg i form. Og det har jeg planer om nå! Kan skrive litt mere om hva Crossfit er senere, men nå skal jeg manne meg opp til å ta en dusj og spise litt. Deretter skal jeg ligge i sofaen til jeg orker å legge meg inn i senga.  Hvis jeg ikke bare blir liggende i sofaen da, stivner sikkert godt etter en varm dusj. Haha, skulle nesten ha filma hvordan gangen min ser ut nå.  Jeg ser bare ikke riktig ut!

Orker ikke en gang å legge ut noe bilde – kommer sterkere tilbake. Håper jeg i hvert fall… ;)

På selveste 1-års dagen til Oda Emilie dro vi til fotografen! Det gikk jo utrolig bra, og Oda Emilie var storfornøyd hele veien. Ble litt kjedelig til slutt, men det er jo forståelig. Jeg hadde også vært drittlei av å bli tatt bilde av, og alt de ville prøve å få til. Men jeg har gleda meg såå mye til å få se resultatet! For jeg har visst at bildene kom til å bli nydelige. Og i dag fikk jeg se dem på mailen min, hurra! :D

Ble mange fine, og et par brukbare av både meg og snuppa også. Skal endre på noen bilder de har tatt i svart/hvitt, og få dem i farge. Synes det ble litt for mange i svart/hvitt, men det ordner de. Tydeligvis ble de også fornøyde, for de ville ha noen bilder både på Facebook-pagen deres, og på hjemmesiden. Kan ikke annet enn si meg fornøyd med dette! Attpåtil fikk vi månedstilbud akkurat i april for barnefotografering. Veldig bra, for det er jo ikke til å skyve under en stol at det er en smule dyrt med slike bilder, nei… I allefall for studente. Men – alt i alt – godt fornøyd.

Tenkte å dele noen med dere. Fornøyd med alle bortsett fra det med oss i kjoler, der ser man den skjeve hornhinna mi så godt. Og jeg ser bare rar ut. Men Oda Emilie var så søt der! Har også tatt på navnet mitt på bildene, er redd noen skal ta bort fotograf-logoen og bruke dem.

Så, hva syns dere da? :D

Oda Emilie er nå en snåling til tider. På søndag satte hun seg plutselig i kroken ved tv’n her. Så satt hun der med en leke og dilla, akkurat som om hun satt i skammekroken. Haha, måtte le godt. Etter denne episoden har hun satt seg der flere ganger, hun er jo bare herlig da. Så stikker hun fram hodet og prøver å få min oppmerksomhet. Kan jo ikke annet enn å le av sjarmtrollet mitt! :)

Plutselig ble det liksom ikke så ille å lese til eksamen. På mandag fikk jeg jo tre ekstra uker til disposisjon, man kan jo virkelig ikke be om mer i en stressende eksamensperiode.

I går ble jeg endelig ferdig å lese geriatri-pensum (sykdomslære hos eldre), det har tatt mye tid. Å nesten ikke få delta på forelesningene før praksis pga sykdom setter en fort tilbake. Helt sykt hvor mye man går glipp av når man ikke drar på viktige forelesninger. Det blir så utrolig mye lettere å lese seg opp på pensum selv, om man har vært gjennom det før. Men det er jo ikke det vanskeligste, så det har gått greit. Ting tar bare tid!

Siden jeg ble ferdig med det, så gikk jeg videre på resten av naturvitenskaps-pensum. Da stod nervesystemet for tur, og det blir jeg vel lesende på noen dager nå. Jeg har faktisk hatt noen av emnene til eksamen før, da jeg gikk på HiO. Men du verden så mye man kan glemme på 1,5 år. Det er heldigvis litt lettere å lese når man har vært gjennom det før. Selv om nervesystemet var det som gjorde at jeg ikke klarte å få en A på anatomi/fysiologi/biokjemieksamen i Oslo. Så nå skal jeg jammen lære meg det skikkelig!

Anatomi/fysiologi er vel egentlig det faget jeg synes er mest spennende. Tidligere har alltid naturfag og biologi vært mine yndlingsfag, så det er vel en naturlig utvikling. Nå blir det veldig spennende å se hvordan det går på eksamen. Og om plutselig motivasjonen forsvinner som dugg for solen. Men, uansett, 30. mai er siste eksamen…og det betyr SOMMERFERIE. Kan ikke beskrive hvor deilig det skal bli!!!

Oda Emilie er ei jente som er veldig glad i mat. Den siste uka har hun spist så uendelig mye, at jeg blir nesten helt stum. Hun slår meg, lett! Haha, kan jo komme til å trille rundt om hun ikke snart reduserer matinntaket. Men herlighet! Er jo fantastisk at hun spiser så bra, hun kan ha perioder der hun ikke spiser så mye. Og etter mye sykdom, så har hun blitt litt tynn. Så bollekinnene er på plass igjen nå ;)

Jeg tenkte å lage en god del middag til henne i dag, og fryse ned på brukte middagsglass (riktignok grundig vaska i oppvaksmaskinen). Etter hun var henta i barnehagen tok jeg mot til meg. Ikke bare-bare å lage en ganske stor middag når jeg vanligvis ikke lager sauser og slikt. Kan sikkert telle på ei hånd de gangene jeg har prøvd meg på saus fra bunnen av. Oda Emilie var i grunnen grei å ha rundt seg i dag. Hun bare raserte ca halve leiligheten. Men jeg fikk i hvert fall styre i fred. Hun var kun innom for å sjekke at jeg ikke brant ned kjøkkenet innimellom.

Så var det den hersens brune sausen da. Forbanna herk! For det første så den ikke ut i halvmørket. Den ble klumpete, og smakte alt annet enn brun saus. To ganger skjedde det samme. Andre gangen ble det en anelse bedre, men ikke spiselig. Skulle trodd farmor og pappas fantastiske sause-skills hadde gått i arv til meg. Men den gang ei. Sånn er det vel å vokse opp i fastfood-generasjonen…

Jeg uttrykte min frustrasjon på Facebook, og fikk mange tips. Pappa så det også, så han ringte meg for å gi meg råd. Men da hadde jeg allerede slengt gryta hardt i vasken, så han skulle lære meg det neste gang jeg kom hjem. Han mente også at det kunne ha noe med gryta jeg brukte å gjøre. Så kanskje var det ikke jeg det var noe galt med, likevel? ;)

Den hvite sausen ble som jeg er vant til, faktisk! Så jeg lagte en stooor porsjon til Oda Emilie, en time etter hun spiste to brødskiver. Hadde aldri trodd hun skulle spise opp, men hun gapte som en galning. Det er i hvert fall bevis på at jeg duger til noe på kjøkkenet! Spiste en liten porsjon selv også, det smakte som fiskeboller skal! Mangla bare karri til, men har ikke spist fiskeboller her i leiligheten. Derfor stod den ikke i kryderhylla. Men, men. I tillegg til dette, fikk jeg 9 middagsglass som Oda Emilie kan kose seg med. Neste gang skal jeg gjøre det mens jeg har god tid, og barnefri. Tok litt tid, fikk jo ikke lekt skikkelig med gullet før hun måtte gjøres klar for senga. Vi får ta det igjen i morgen :)

Denne dagen trengte jeg sårt, den har vært så fin!

Startet dagen med å sove litt lengre enn planlagt, så jeg rakk ikke bussen jeg skulle ta. Men det gjorde ikke noe. Viktigere å være litt mer opplagt, enn å sitte og halvsove gjennom viktige eksamensforberedende forelesninger på skolen. Det var i tillegg mye repetisjon, så jeg hadde ikke gått glipp av så mye.

Etter den første timen min, så kom 1. års koordinator ned til raden vår og spurte etter Marita Jakobsen. Jeg bare; Hjelp, nå er det fare på ferde!! Men, det var faktisk en av de beste beskjedene jeg kunne få. Det hersket tvil om jeg skulle ha gruppeeksamen som skal gå over de neste tre ukene, og starter i dag. Jeg har nemlig fått en del fritak fra oppgaver og eksamener, siden jeg tok et semester på Høgskolen i Oslo før jeg starta her. Koordinator hadde vært i kontakt med han som godkjente mine tidligere fullførte emner, så nå måtte jeg finne frem mailen med svaret for å sjekke det 100 %. Vi ble ikke så mye klokere, så etter litt om og men kom jeg meg på kontoret til denne mannen. Og der fikk jeg svar om at jeg slipper å ta gruppeeksamen i grunnleggende sykepleie! Åh, jeg følte bare at flere hundre kilo svevde av skuldrene mine. Kunne virkelig ikke fått noen bedre beskjed i dag!!!

Gruppeeksamen er vanskelig nok i seg selv. Heldigvis hadde jeg blitt del av en kjempefin gruppe, og jeg vet vi hadde kost oss selv om det er mye som skal gjøres. Likevel – man er flere personer, med så mange ulike meninger og måter å gjøre på. Det tar mye tid, for man skal være tilgjengelig til tider – alle sammen samtidig. Det er ikke lett når vi på gruppa har både barn, trening og jobb i tillegg. Så det tar bort mye tid til pensumlesing til de andre to eksamenene. Som jeg nå kan bruke all min tid på, og virkelig satse litt høyere enn å bare få ståkarakter på. Og i tillegg får jeg mere tid til å hente meg inn, og kose meg med snuppa. Glede!

Jeg kom hjem, leste litt pensum og lagte meg mat. Deretter henta jeg ei solstråle i barnehagen! Vi kom hjem, hun fikk mat, og så kom søte Karoline på besøk. Oda Emilie liker Karoline kjempegodt, så det er bare velstand når hun er på besøk. Vi leker og har det gøy. Jeg og Karoline prater i munnen på hverandre begge to, hele tida. Hehe. Tror det er et tegn på at vi må besøke hverandre oftere. Får satse på at vi kan klare å fokusere på å lese litt til eksamen sammen fremover, og ikke bare tulle og tøyse.

Oda Emilie la seg uten å hylgråte (bank i bordet), og jeg skal ligge på sofaen med pc’n i fanget og dårlig tv i bakgrunnen… Livet er herlig i dag :D

Disse søte skoene er Oda Emilies første, skikkelige skopar. De fikk hun av Bestemor Marianne, så vi må bare takke så mye. Synes de er ufattelig søte, fikk plukke dem ut selv. Ecco ble merket, de er gode og stødige til disse små, litt ustødige barneføttene. Litt colour-blocking på gang også, hehe. Oransj og rååååsa. Det var jo så in i fjor ;)

Hun har nok arvet mine små føtter, ble størrelse 19 på henne. Men det kan jo være en fin ting, jeg får ofte tak i fine sko på salg. Bruker 36 i pensko, og 37/38 i hverdagssko. Egentlig ganske greit å ha små føtter, ja.

Nå må hun bare lære seg å gå uten støtte, tusta mi! Hun er på god vei nå, i dag har hun lært seg å gå med gåvogna. Freser frem og tilbake i stua, flinke snuppa mi. Kjempestolt! :)

Jeg falt pladask for ei søt rislampe, som jeg bare måtte ha til Oda Emilie. Fra før av hang det en kjedelig, kremhvit rislampe i taket på rommet hennes. Må si jeg synes den nye passa fint inn blant alt det andre rosa og hvite. Den er litt stor, så jeg har bare et par cm å gå på før jeg dulter i den med hodet. Flask at det ikke bor noen mannfolk her da, hehe.

I tillegg har hun ei lita bordlampe, som også er rosa. Når begge lampene er på, så bader hele rommet i rosa lys. Kjempestilig, og veldig koselig når det er mørkt ute. Før var jeg ikke noe glad i rosa, men har nok blitt bitt av basillen etter Oda Emilie kom ;)